Krattskog

Krattskog eller krattskau, i mindre målestokk også kalt kjerr (spesifisert klynge) og kratt (uspesifisert klynge), er tett- og sammenvokst (kronglete/infiltrert) vegetasjon over et visst område som består i en kombinasjon av uspesifiserte småvokste trær (noen steder ofte ungskog), buskas og gress av ulike sorter.^[1]

Kratt med mer eller mindre stive pigger på greinene kalles tornekratt eller tornebusk, litt avhengig av hvor stor planten er eller blir, mens piggene i seg selv kalles torner (torn). Eksempler på tornebusker er planter i rosefamilien (Rosaceae), som for eksempel de i hagtornslekta (Crataegus).

Krattskog kan opptre alene eller som et element i storvokst skog. I det siste tilfellet inngår den i begrepet underskog, som også omfatter annen type vegetasjon.

Krattskoger defineres i mange tilfeller som enten helt eller delvis/vanskelig (u)framkommelige for mennesker. I mange sammenhenger er vegetasjonstypen uønsket, enten fordi den opptar lys og næring som ellers kunne gått til annen viktig vegetasjon, eller fordi den gjør det vanskelig å bevege seg der for mennesker som har et behov for det. Vegetasjonstypen er imidlertid både framkommelig og ofte svært viktig for dyr.

Biologisk svært rike krattskoger er maquis i middelhavslandene, chaparral i California, fynbos i Sør-Afrika og caatinga i nordøstlige Brasil.