Colorado
| Colorado | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Basisdata | |||||
| Hovedstad | Denver | ||||
| Største by | Denver | ||||
| Areal - Totalt - Land - Vann | 269 601,11 km² 268 627,17 km² 973,94 km² | ||||
| Befolkning - Tetthet | 5 029 196 (2010) 18,65 innb./km² | ||||
| Innlemmet | nr: 38 år: 1876 | ||||
| Forkortelse | CO | ||||
| Tidssone | UTC -7/-6 | ||||
| Politikk | |||||
| Guvernør | Jared Polis | ||||
| Beliggenhet | |||||
![]() Colorado (rødt) i USA | |||||
Geografi
Colorado er som Wyoming formet som et «rektangel». Staten grenser mot Utah i vest, Wyoming i nord, Nebraska i nordøst, Kansas i øst og New Mexico og Oklahoma i sør. Staten deler også et hjørne med Arizona i sørvest.
Colorado er kjent som en fjellstat, og den vestre halvdelen av staten domineres av fjellkjeden Rocky Mountains. Østre del av staten er dominert av høysletter. Colorado er den eneste delstaten i USA hvor alt areal ligger mer enn 1 000 moh. Befolkningen er for det meste konsentrert om de store byene Denver og Colorado Springs midt i staten, på østsiden av fjellene.
Historie
Det var en del oppdagelsesreisende som dro til Colorado fra 1830-tallet, men det var oppdagelsen av gull som fikk igang den store innflyttingen. I 1859 begynte det store Colorado-gullrushet, men da gullet tok slutt tidlig på 1860-tallet ble mange av byene forlatt.
Colorado ble en stat i 1876, 100 år etter at USA ble uavhengig. Colorado kalles derfor ofte The Centennial State.
Økonomi
Det viktigste jordbruket i Colorado er storfeproduksjon og korn. Gårdsbrukene er relativt store, og landbruksarealet er også ganske stort i amerikansk målestokk. Mye er derimot beitemark.
Føderale myndigheter har flere viktige institusjoner i Colorado, blant annet er både luftforsvarsakademiet og luftforsvarskommandoen, NORAD plassert i nærheten av Colorado Springs. Denver er et viktig transport- og finanssentrum.
Turisme er også viktig for Colorados økonomi, og vintersportssteder som Copper Mountain og Aspen er betydelige.
Kullkraft er den suverent største energikilden, med en produksjon på 35,8 mrd. kWh i 2006.
| Økonomiske nøkkeltall | verdi | % av BNP | År. kilde |
|---|---|---|---|
| BNP | 230,5 mrd US$ | 2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US | |
| Arbeidsløshet | 4,3% | 2006, Labor Dept, Bureau of Labor Statistics, US | |
| Andel fattige | 10,6% | 2005-06, Commerce Dept, Bureau of the Census, US | |
| Inntekt per innb | 39 186 US$ | 2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US |
Kilde: The World Almanac 2008, side 45 og 555-587.
Politikk
Politisk regnes Colorado som en vippestat som sender både demokrater og republikanere til Kongressen. Colorado sender en demokrat og en republikaner til Senatet mens statens delegasjon i Representantenes hus fra januar 2019 har fire demokrater og tre republikanere. Begge kamre i delstatsforsamlingen har et flertall demokrater; i delstatssenatet er det 19-16 og i delstatshuset er det 41-24. Demokratene erobret også guvernørembetet ved valget i 2006 og har holdt det siden. I 2004 gikk staten så vidt til George W. Bush, mens Barack Obama vant de ni valgmennene i 2008 og 2012 og Hillary Clinton vant 48-43 i 2016. Demokratene hadde partikonventet sitt i Denver i 2008.
Etter en folkeavstemning i 2012 ble all bruk av cannabis legalisert.[trenger referanse]
Justis
Guvernør Jared Polis satte sin signatur på loven som gjør Colorado til den 22. delstaten i USA som avskaffer dødsstraff, - den 24. mars 2020.
loven gjelder drap begått etter 1. juli, - samme år.
Den siste henrettelsen i Colorado fant sted i 1997.
Da Gary Lee Davis fikk giftsprøyten ble han den eneste som er henrettet i delstaten siden USAs høyesterett opphevet forbudet mot dødsstraff i 1976.
To år før det stemte 61 prosent av Colorados innbyggere for å innføre dødsstraff etter at en høyesterettsdom i 1972 i praksis avskaffet straffeformen. Delstaten avskaffet også dødsstraff i en kort periode mellom 1897 og 1901.[1]
Befolkningsutvikling

| Befolkningsutviklingen i Colorado 1860–2023[2] | ||||
|---|---|---|---|---|
| År | Folkemengde | %± | ||
| 1860 | 34 277 | - % | ||
| 1870 | 39 864 | 16,3% | ||
| 1880 | 194 327 | 387,5% | ||
| 1890 | 413 249 | 112,7% | ||
| 1900 | 539 700 | 30,6% | ||
| 1910 | 799 024 | 48,0% | ||
| 1920 | 939 629 | 17,6% | ||
| 1930 | 1 035 791 | 10,2% | ||
| 1940 | 1 123 296 | 8,4% | ||
| 1950 | 1 325 089 | 18,0% | ||
| 1960 | 1 753 947 | 32,4% | ||
| 1970 | 2 207 259 | 25,8% | ||
| 1980 | 2 889 964 | 30,9% | ||
| 1990 | 3 294 394 | 14,0% | ||
| 2000 | 4 301 262 | 30,6% | ||
| 2010 | 5 029 196 | 16,9% | ||
| 2020 | 5 773 714 | 14,8% | ||
| 2023 | 5 877 610 | 1,8% | ||
| Kilder: Bureau of the Census[3] 1790-1960[4] 1900-1990[5] 1990-2000[6] 2010[7] | ||||
Bureau of the Census estimerte at befolkningstallet i Colorado 1. juli 2023 var 5 877 610, en økning på 1,80 % siden folketellingen i 2020.[8]
Fylker
Colorado består av 64 fylker (counties); det nyeste, Broomfield fylke ble dannet i 2001.
Kjente personer
Referanser
- ^ «Colorado avskaffer dødsstraff». TV2 nyheter. 24. mars 2020.
- ^ «Annual Estimates of the Resident Population for Counties: April 1, 2020 to July 1, 2023». United States Census Bureau. Besøkt 31. mars 2024.
- ^ «U.S. Decennial Census». United States Census Bureau. Besøkt 7. juni 2014.
- ^ «Historical Census Browser». University of Virginia Library. Arkivert fra originalen 11. august 2012. Besøkt 7. juni 2014.
- ^ «Population of Counties by Decennial Census: 1900 to 1990». United States Census Bureau. Besøkt 7. juni 2014.
- ^ «Census 2000 PHC-T-4. Ranking Tables for Counties: 1990 and 2000» (PDF). United States Census Bureau. Besøkt 7. juni 2014.
- ^ «State & County QuickFacts». United States Census Bureau. Arkivert fra originalen 6. juli 2011. Besøkt 7. juni 2014. Arkivert 20110706133246 hos WebCite
- ^ «Annual Estimates of the Resident Population for the United States, Regions, States, District of Columbia and Puerto Rico: April 1, 2020 to July 1, 2022». United States Census Bureau. Besøkt 10. april 2023.
Eksterne lenker
- (en) Offisielt nettsted
- (en) Colorado – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Colorado – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
